Fotballforskning
Verdens beste fotballspillere har i snart en måned har vist hva de kan i fotball-VM, og i en vrimmel av statistikk spør nå svenske forskere: Går det også an å måle ballfølelse?
Fotball er verdens mest populære sport, men byr på mye mer enn underholdning. Fotball er blant annet bredspektret medisin mot livsstilssykdommer, skriver de danske forskerne, professor Peter Krustrup og lektor Magni Mohr i en vitenskapelig artikkel.
Dette er et svar til kronikken av Reidar Schjei – «Instruerende lederstil fremtiden for norske fotballtrenere?» - som ble publisert på Fotballtreneren.no 28. oktober. I denne kronikken retter Schjei et kritisk blikk mot vår studie publisert på Idrottsforum.org 8. april -«Instruerende- og positiv feedback ledelse i fotball: en undersøkelse av norske mannlige fotballtreneres lederstil». Schjeis kronikk skaper grobunn for flere misforståelser som det er behov for å rette opp i.
For tre år siden kom det ut en bok som hadde tittelen «Talenes tale – Alt du tror om fotball er feil». Det var de to fotballanalytikerne David Sally og Chris Anderson som hadde brukt tre år på å studere all tilgjengelig fotballstatistikk.
Det er et karaktertrekk ved sporten at langt fra alle som ønsker å vinne faktisk greier det. Ofte til tilhengernes fortvilelse.
Gjennom et tverrvitenskapelig svensk forskningsprosjekt – The Fit Project – er målet å komme opp med kunnskapsbaserte skadeforebyggende strategier for fotballungdom.
De senere årene har vi sett at en rekke yngre, norsk toppfotballspillere har gitt seg med fotballen som følge av hva de selv opplever som prestasjonspress. En nylig avsluttet studie på NIH viser at yngre spillere på vei mot å bli profesjonelle ser for eksempel ut til å være mer følsomme for medieeksponering enn eldre profesjonelle spillere.
Geir Jordet, professor ved NIH/Norsk Toppfotballsenter, har gjort seg noen betraktninger rundt dette spørsmålet i en artikkel på NIH-bloggen på forskning.no.
Et stort svensk forskningsprosjekt har sett nærmere hva som har skjedd videre med spillere på aldersbestemte distriktslag i Sverige. Flertallet av guttene spiller fortsatt.
I Premier League har antallet sprintløp i kamper økt med hele 80% i løpet av de siste ti årene, viser ny forskning.
Korsbåndskader og hamstringskader er alvorlige og vanlige fotballskader, og det er skader hvor risikoen for at skaden kommer igjen er stor. Flere forskningsprosjekter har sett på hvorfor dette skjer.
Side 2 av 3
