17-åringene var på Island og spilte EM, 19-åringene gjorde det samme i Israel, og flaggskipet A-landslaget spilte VM i Canada. Samtlige passerte kvalifiseringen, men alle lag ble utslått før mesterskapsmålsettingen ble nådd. Hadde vi trent godt nok og riktig i forkant? Kunne resultatene vært annerledes? Og hadde vi gode nok spiller - og keeperprestasjoner?
Vi vet at solide keeperprestasjoner vinner kamper og mesterskap. Ser vi sist Norge tok gull, i Sydney OL 2000, hadde Norge verdens beste keeper i Bente Nordby! Når blant andre USA og Tyskland siden har vunnet sine mesterskap, så har deres keepere Hope Solo og Nadine Angerer levert prestasjoner i verdensklasse.
• Spørsmål 1:
Er våre keepere mentalt sterke nok til å takle presset i store kamper og prestere i verdensklasse når vi spiller mesterskap?
• Og spørsmål 2:
Finnes det nok potensiale i våre beste dame- og jentekeepere i dag til å bli verdens beste?
Et vesentlig spørsmål er om det finnes forskjell mellom damefotball og herre-fotball? Mellom damekeepere og herrekeepere? Hva viser analysene? Hva er eventuelt annerledes, hva er utviklingstrekkene og hva viser status idag? Er det så mange likheter at jenter kan trenes som gutter? Fotball er fotball og ideen i spillet er den samme. Hva må vi ta hensyn til, hvis noe?
• Spørsmål 3:
Vet vi hva som kreves av trening?
Jente- og damefotballen er i sterk utvikling. Det gjelder såvel nivået på fotballen som spilles, forflytning og bevegelser defensivt og offensivt, det tekniske nivået med ballen, spilleforståelsen og angrepslysten som utvises. Og jenter er fulle av fighting spirit! Det er mange positive faktorer.
Fysikk
Keeperspill er fysikk, men hva gjør damekeeperen i løpet av en kamp? Det er interessant å få frem fakta på dette og se hvordan den fysiske kapasiteten påvirker såvel lagspillet som de individuelle prestasjonene. Og hva dette betyr for keeperrollen.
Viktige faktorer er:
• Hva verdens beste keepere gjør i løpet av kampen, taktisk og teknisk.
• Hva kampen krever av keeperrollen.
• Det fysiske arbeidet til keeperen.
• Hvor lang distanse keepere på toppnivå tilbakelegger i løpet av 90 minutter.
• Hvor mange sprinter keepere gjør.
• Dagens status for våre norske keepere.
• Utviklingstrekk og trender i damefotballen internasjonalt.
• Hvilke utfordringer det finnes for jentekeepere på veg til toppfotballen.
Det er viktig å vite mest mulig for å planlegge treningene riktig i forhold til kamp-påvirkningen. Vi vet utviklingstrender fra herrefotballen som vi benytter i utviklingen av morgendagens herrekeepere. Samme modell er mulig å bruke til utviklingen av morgendagens damekeepere. Da er det viktig å være ærlig i analysen av nåsituasjonen og innhente utviklingsdata om internasjonale trender. Og så forstå hva det vil bety for treningsinnholdet! Vi må ta konsekvensene av dette 100%.
• Spørsmål 4:
Har vi store nok ressurser i klubbene til å gjøre det?
Helt siden 1990 har det blitt utarbeidet flere rapporter som omhandler damefotball. Rapporten fra VM i Tyskland gir mange fysiske data. Vi vet bl.a:
- Gjennomsnittsdistanse for en spiller uansett posisjon er 10,3 km, herav 1600 meter med sprint (mellom 18 km/t og 25 km/t for damespillere). Total distanse for keeperne er utelatt i disse tallene, men keepernes sprint-distanser er tatt med.
-Total distanse totalt og for hver omgang.
- Totalt antall sprinter og sammenheng av disse og antall mål scoret.
- Total distanse løpt med og uten ball.
- Total distanse for hver posisjon.
De fysiske kravene til keeperen er vesentlig forskjellige fra de øvrige spillerne på laget. Keeperen utfører flere høy-eksplosive bevegelser, som er kombinert med spesielle tekniske ferdigheter, på et avgrenset område. Dette vedvarer i gjentatte korte perioder i over 90 minutter.
For å få en komplett forståelse over de fysiske kravene for keeperrollen spesielt, kreves det en presis aktivitetsprofil som viser hva keeperen faktisk utfører i kampen.
• Situasjonsprofilen viser situasjoner som involverer keeperen i kamp.
• En teknisk profil inneholder en oversikt over teknikkene keeperen gjør bruk av i kampen.
• Den fysiske profilen viser hva keeperen faktisk gjør fysisk i kamp.
Hver bevegelse må overvåkes, og totalt antall meter tilbakelagt, de forskjellige typer av bevegelser, intensitet i disse og retningene og retningsforandringene, lengde på sprintene og antall sprinter må telles.Ved å sammenligne keeperens totale aktivitetsprofil med tall for de øvrige spillere finner vi store forskjeller.
Denne informasjonen må utnyttes som utfyllende informasjon i utarbeidelse av keeperens treningsprogram. Det er av stor betydning å identifisere de viktigste fysiske kravene kampen krever fra keeperen slik at det er mulig med en mer vitenskapelig tilnærming av den fysiske treningen av keeperen. Vi må tørre å trene og tørre å være slitne!
Undersøkelser viser at det ikke lenger er så stor forskjell mellom herre- og damefotball generelt når det gjelder total tilbakelagt distanse, men stor forskjell på hurtighet i spillet. Herrefotballen inneholder mye større antall av høyhastighetsløp og sprinter.
Innen kategori sprinter, viser undersøkelsen at tallet er 6,7 % for damer og hele 9,9 % av total distanse for herrene er sprinter. Herrene utfører ca 50 % flere sprinter enn damefotballspillere. Og det er spissposisjonen og flanke-posisjonen som utfører flest sprinter.
Målene blir truet oftere og med større tempo i herrefotballen enn i damefotballen! Og lagene med størst suksess er i stand å gjøre det ofte.
• Spørsmål 5:
Har damefotballen en fysisk utfordring? Og i tilfelle, betyr det noe spesielt for trening av keeperen fysisk?
Det må trenes mye for å bli fryktelig god!
Undersøkelser gir oss følgende nøkkeltall:
• Snittdistansen for damekeeperen var 6042 m, som er høyt! (PL 5610 m).
• Antall sprinter i en kamp var i snitt kun 2! (PL 11 ).
• Lav hastighet i snitt var totalt 5585 m (PL = 5325 m ).
• Moderat hastighet i snitt var totalt 410 m (PL = 220 m ).
• Høy hastighet i snitt var totalt 45 m (PL = 55 m ).
• Spørsmål 6:
Hvorfor er totaldistansen som damekeeperen utfører høyere enn snittet fra PL?
Kan timingen i bevegelsene og retning av disse gjøres smartere og mer hensiktsmessig?
Gjennomsnittshastighet på sprintene for keeperne var 21,7 km/t, målt i situasjoner der de sprintet ut mot spiss etter gjennombrudd, for å fange gjennomspill bak forsvarsfireren, med hendene eller bena innenfor straffefeltet. Det er ærlig å si at noen keepere i Tyskland manglet den nødvendige fysiske kvaliteten i disse situasjonene.
Et interessant fysisk fenomen er høyde på spillerne. I følge undersøkelsen fra VM var gjennomsnitt høyde på alle spillerne 167 cm. Den høyeste spilleren var 187 cm og den laveste var 152 cm. Faktisk var det bare fire spillere over 180 cm. Det er store forskjeller sammenlignet med herrespillere.
Blant keeperne var gjennomsnittshøyde 172 cm, den høyeste var 187 cm og den laveste var 162 cm. Gjennomsnitts høyde på keeperne målt på de fire lagene som spilte semifinaler var 175 cm, den høyeste var 179 cm. Dette er lave høyder for en keeper, og gjør at keeperen har spesielle utfordringer.
FIFA-rapporten viser følgende store svakhetstrekk hos damekeepere:
• Svakhet i kvalitet ved høye innlegg.
o Kan skyldes lav høyde?
o Kan være på grunn av dårlig teknikk?
o Kan være på grunn av dårlig spilleforståelse.
Det kan også forårsakes av for dårlig styrke i overkropp, generell styrke og hurtighet. Disse elementene kan også påvirke keeperens teknikk, og selvsagt keeperens selvtillit, tilstedeværelse og mental styrke/mot.
• Det stiltes også spørsmål ved de tekniske ferdigheter blant damekeeperne. Inklusive pasningsspillet, som er et absolutt krav i dagens fotball.
Resultatet av denne undersøkelsen, som har oppmerksomhet mot keeperens fysiske arbeid (total distanse og antall løp/sprinter ), viser nødvendigheten av spesielt tilpasset trening for hver spiller og for hver posisjon. Hver posisjon har sine spesielle krav, fysisk og ferdighetsmessig. Og kravene er i forandring, kravene blir høyere! Jo mer vi kjenner kravene jo større sjanse er det for å treffe med treningsinnholdet. Trening basert på kunnskap, ikke basert på synsing!
Undersøkelser viser også at ballbesittelse betyr mye. De beste lagene har ballen mest. Og det er stor utvikling blant de beste lagene innenfor løp med og uten ball. Den er i ferd med å utlignes mellom herrer og damer.
Det løpes mer og det løpes flere sprinter, også i damefotballen. Og det er lettere for en spiller å utføre sin jobb med god teknisk kvalitet i samtlige 90 minutter hvis spilleren er godt fysisk forberedt.
Konklusjon
Det finnes selvsagt forskjeller i måten idretten utøves på av gutter og jenter, damer og menn. Men den største forskjellen er innen styrke og hurtighet. Uansett, det er mulig med enkle grep å få utvikling innen dette. Ved først å bedre kvaliteten på treningen med øvelser som gir fart og intensitet, med å ta mindre hvile mellom øvelsene og ikke minst gjennom kvalitet i utførelse i arbeid og involvering fra spillerne. Intensiteten på treningen og balansen mellom hvile og arbeid er essensiell. Den må være så nær opp til kampintensitet som mulig når det gjelder distanse som løpes, forskjellige typer av løp, sprinter og hviletid. Dette må overføres til keepertrening også. Kampsituasjoner må gjennskapes, både teknisk, taktisk, fysisk og mentalt.
Uansett om denne analysen, basert på FIFA-rapporten, ikke er vitenskapelig, viser den nok til at fysisk trening for damespillere må forbedres og utvikles, og det må starte tidlig, allerede med jentefotballen. Og det må innføres som en del av keepertreningen. Treningen må være tøffere enn kampen!
Veien videre
Rapporten fra damenes CL 2014/15 viser ytterligere utvikling!
• Både vinneren 1. FFC Frankfurt og vinneren av damenes Bundesliga Bayern München spiller med trebacklinje bak. Spørsmålet er om flere da vil adoptere dette til neste sesong?
• Spørsmål 7:
Hva betyr dette for keeperrollen, både i trening og kamp?
• Standarden på keeperspillet var bra, særlig hos de beste lagene som spilte kvartfinalen. Hovedgrunnen som oppgis er kvaliteten og bidraget til keepertrenerne. Alle lag på dette nivået har dyktige keepertrenere.
• Spørsmål 8: Når får alle damelag i Toppserien ansatt keepertrener?
• Finalen i Berlin forsterket den nye trenden hos damekeepere som er aktive i pasningsspillet når eget lag har ballen. De var i stand til å motta tilbakespill og distribuere ballen fornuftig.
• Spørsmål 9:
Hva betyr dette for integrering av keeperrollen i trening av laget?
• Topplagene prøvde å komme til innleggsituasjoner for å spille høye baller foran målet, eller legge 45 graders pasning tilbake i feltet for avslutning. Situasjoner som dette er vanskelige for alle keepere, uansett kjønn. Lagene visste dette og prøvde å vende keepernes problemer til lette mål.
• Spørsmål 10:
Hvordan forberede damekeepere på disse situasjonene når vi kjenner til de fysiske utfordringene jentekeeperne har?
Hvordan ble målene scoret?
Hele 219 mål ble scoret i cupspillet, noe som førte til et snitt på 3,59 pr. kamp. I hele CL-turneringen 2014/15 ble det scoret 437 mål, noe som ga et snitt på hele 4 mål pr. kamp.
Av de 51 målene som ble scoret i kamper observert av UEFA sine representanter var rett under 30 % scoret etter dødballsituasjoner. Fem mål kom fra straffespark, og mål scoret på direkte frispark var null.
15 % av målene kom etter hjørnespark, men kun ett ble scoret etter standard oppskrift serve + heading. Av 36 mål scoret i spill kom 28 % som følge av pasnings-kombinasjon, og cirka likt antall etter innlegg fra siden/pasninger 45 grader foran målet. Selv om de beste lagene var flinke i overgangsspillet er det bare 2 mål som kan tilskrives denne kategori. En årsak var at keeperne var flinke å oppfatte disse situasjonene og avverget foran angriper. Og under 14 % av målene kom som følge av heading.
En smalere analyse av målene forteller følgende:
• Dødball: 15 mål totalt, 7 stk. fra corner/0 stk. på direkte frispark/3 stk. etter indirekte frispark/5 stk. på straffespark/0 stk. etter innkast.
• Åpent spill: 36 mål totalt, 10 stk. etter kombinasjonsspill/4 stk. etter innlegg fra flanke/6 stk. etter 45 graders innlegg og skudd/3 stk. etter diagonalpasning inn i 16 m-feltet/1 stk. etter dribling i 16 m-feltet/5 stk. på langskudd/4 stk. etter gjennomspill og gjennombrudd/0 stk. på defensive tabber/3 stk. selvmål.
Oppsettet viser at mål kommer fra alle situasjoner, og det forteller at keeper må forholde seg til og beherske et uttall av situasjoner. Og det må trenes på! Det er ikke godt nok å være spesialist på en teknikk, keeperen må være sterk i alle typer situasjoner. Det finnes ingen bedre guide for keepertrenere enn en oversikt over hvordan mål scores. Da er det lett å planlegge treningen. Kampen stiller oss alle spørsmål og gir oss alle svar! Så lett, så vanskelig. Men en fin utfordring!
VM i Canada
Mesterskapet viste ytterligere utvikling av fotballen som har stor betydning for treningen av damekeepere! Årets mesterskap bekreftet stor stigning innen damefotballen over hele verden, og forskjellene mellom lagene har aldri vært mindre. 72 % av kampene endte med et uavgjort resultat eller med ett måls margin til det ene laget! Det var også forandring og variasjoner i måten å spille på som har betydning for keeperrollen.
• Det var viktig med ballinnehav.
• Flere valgte å starte angrep med pasninger fra egen keeper.
• Noen prioriterte direkte spill med lange pasninger framover.
• Andre varierte mellom korte pasninger og kombinasjoner med lange pasninger framover.
Alle lagene prioriterte sonespill defensivt med to midtbanespillere foran forsvarsfireren. Disse seks spillerne ble sjelden skiftet ut, sammen med keeperen ga det lagene en ekstra trygghet defensivt. Mange lag var veldig godt organisert og samspillte.
Den moderne fotballen er fremfor alt hva spillere presterer sammen som lag istedenfor hva enkeltspillere gjør hver for seg, som gjerne har preget damefotballen tidligere.
Individuelle prestasjoner er fremdeles viktige, men kun som et lagsprosjekt! Forskjellen i dette mesterskapet ligger først og fremst i at lagene presterte godt sammen som en enhet mer enn at spillet var basert på enkeltspilleres prestasjoner.
Men i perioden som har gått fra VM i Tyskland er det keeperrollen som har gjennomgått den største utviklingen! Keepernes teknikk og taktisk forståelse av i særdeleshet defensive situasjoner har gjort dem i stand til å vokse i alle faser i spillet.
Situasjoner som krevde refleksredninger, sweeper spill, feltarbeid på høye innlegg, en mot en situasjoner ble gjort med høy klasse. Keeperne har også blitt bedre til å forutse situasjoner og agerer hurtigere. Og noen keepere er bedre og mye mer aktive som angipere og pasningsspillere i angrepsoppbygging bakfra. De er mer komplette fotballspillere. Det harde arbeidet med keeperne har gitt resultater. Keeperne har blitt mer involvert i lagenes taktikk med offensiv oppbygging av angrep og defensiv organisering av forsvarsspillet. De er mer komfortable med ballen i bena, enten det er innenfor – eller utenfor – 16-meter feltet, og de er bedre skikket for oppgaven den moderne fotballen krever av keeperrollen.
Spillernes fysiske nivå er også forbedret, noe som ble bevist av hurtigheten ved overganger offensivt – defensivt og vice versa. De mest suksessrike lagene i Canada var også de lagene som av snitt hadde de eldste spillerene, de mest erfarne spillerne og, med unntak av Japan, hadde de høyeste spillerne! Norge hadde i alderssnitt 25,2 år inklusive keeperne. For samtlige lags 1. keepere var snitt alderen 28,7 år. På FIFAs allstar tropp var alderssnittet på de tre keeperne 33 år! Nadine Angerer 36 år, Hope Solo 33 år og Karen Bardsley 30 år. Rutine teller, og tålmodighet kreves!
Årets mesterskap viste at lagene fremdeles har angrepsfokus, men forskjellen er først og fremst i den defensive jobbingen og organiseringen. De fleste lagene har tatt store steg her. Det setter større krav til keeperens dirigering.
• Spørsmål 11:
Hvor store krav stiller vi til våre keepere på trening og kamp om organisering og dirigering av laget?
Det ble angrepet med hjelp av flere strategier:
• Variasjoner mellom korte og lange pasninger.
• Gjennomspill til angripere.
• Med diagonale pasninger.
• Lange baller i rommet bak forsvaret.
• Korte pasninger og kombinasjoner i 16 meter-feltet.
• Driblinger og en-mot-en-situasjoner.
• Langskudd.
• Presise innlegg.
• Godt vingspill.
• Dødballer, med stor utvikling.
Hvorfor er dette viktig å vite som trener av keepere? Vår jobb er blant annet kampen og å forberede keeperen på alle eventualiteter, og sørge for at keeperen vet hva hun skal se etter, hvordan hun skal organisere forsvarsspillet, hvordan hun skal kommunisere og hva hun skal si, hvordan hun skal posisjonere seg og agere i de ulike situasjoner som oppstår i en kamp. Da er dette absolutt kunnskaper for en trener!
Hvordan ble målene scoret?
• Mer en 70 % av målene ble scoret som følge av en overgang. Som regel etter at laget hadde gjenvunnet ballen på midten av banen, og så maks to – tre pasninger før scoring.
• Mer enn 80 % av målene ble scoret fra området sentralt foran målet, fra innsiden av 16 meter-feltet og som regel etter ett touch.
• Det ble scoret etter gjennomspill fra sentral sone, etter tilbakepasning fra dødlinje eller etter innlegg foran målet.
• Og spilleren med assist til målscorer brukte også kun ett–to touch på ballen.
En smalere analyse fra Canada viser følgende:
• Dødball: 48 mål totalt, 18 stk. fra corner/3 stk. fra direkte frispark/7 stk. som følge av frispark/18 stk. fra straffespark/2 stk. som følge av innkast.
• Åpent spill: 146 mål totalt, 19 stk. som pasningskombinasjoner/30 stk. etter innlegg fra siden/12 stk. etter gjennomspill gjennom forsvarsledd/3 stk. etter diagonal pasning i 16 meter-feltet/9 stk. på langskudd/4 stk. etter solo prestasjon/2 stk. etter ”fantastisk” avslutning/8 stk. etter defensive feil/5 stk. etter returball/6 stk. som selvmål.
• 99 mål fra skuddavslutning.
• 23 mål etter heading.
• 18 mål på straffespark. ( 1 strafferedning på 22 straffespark totalt ).
• 6 selvmål.
Disse opplysningene som analysene gir oss må vi ta hensyn til når vi trener keeperen. Keeperen må trenes på å stoppe avslutninger etter slike situasjoner.
• Spørsmål 12:
Trenes keeperne våre for mye basis og med for lite coaching i forhold til slike matchavgjørende situasjoner?
I framtiden må vi trene unge spillere enda bedre og hardere for å lære dem teknikk, taktikk og struktur som vil gjøre dem i stand til å være enda bedre forberedt til de store mesterskapene som kommer.
Rapportene som foreligger er samstemte, damefotballen er i utvikling. Keeperrollen blir mer og mer krevende, og keeperne hos våre konkurrenter blir bedre og bedre. Vi må trene bedre og mer for å ta igjen hva vi har tapt.
For at Norge igjen skal bli verdens beste fotballnasjon på damesiden trenger vi verdens beste keeper. Vi har nok kunnskap. Det handler om å trene riktig, spørsmålet er om vi vil gjøre jobben som kreves? Framtiden ligger i våre hender!
