• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 4/2016.
En keepers oppgaver er to-delt:
- I angrep:
- Bidra til at laget kommer i posisjon til å score mål
- I forsvar:
- Hindre mål
- Vinne ballen, for å komme til gjennombrudd, for å score mål.
Kan vi forvente at keeperne skal redde alle skudd og treffe på alle pasningene?
Spillet og motspillet er i sterk utvikling, spillerne må tolke situasjonene hurtigere og tenke raskere. Dette må vi være oppmerksomme på, og før vi har et klart svar må vi se på tall fra de beste spillerne i verden og sammenligne disse med de beste i Norge:
Tall kan brukes til mye og tolkes forskjellig. Og en oversikt som viser forholdet mellom skudd på mål og redninger forteller ikke den hele og fulle sannhet. Men statistikk lyver ikke. Fotball er faktisk også matematikk. Tabellen ovenfor forteller oss at toppkeeperne redder mye - men selvfølgelig at det også scores mål i kampene de spiller. De beste keeperne er normale spillere de også!
Men er tall fra én sesong nok materiell til å være sikker på at det faktisk er nær sannheten og ikke bare tilfeldigheter? For å sjekke dette trenger vi mye data.
Og en undersøkelse inneholdende tallmateriell med 64 000 avslutninger på mål og med 393 forskjellige keepere involvert, kan gi et tilnærmet svar på det. For å få et innblikk i dette store lageret av tall konsentrerer jeg i dette tilfelle fakta på noen kjente navn av de tolv høyest rangerte keepere med minimum 300 skudd mot mål fra de siste fire sesongene.
Denne listen gir mer mening. De er alle på topp 12-listen. Og vi ser at disse keeperne repeterer høye redningsprosenter år etter år. Selv om det er forskjeller fra år til år er variasjonene små. Når en så stor mengde data viser repeterte prestasjoner kan vi også være sikrere på at tallene fra en sesong gir mening og at vi kan stole på dem til et visst punkt. For det hender at spillere har ekstra gode perioder og noen ekstra gode sesonger.
Et eksempel fra årets Tippeligasesong er Odd og Sondre Rossbach. Starten på sesongen var unormalt bra, der klubben og keeperen spilte over seks serie-omganger og hele 731 minutter før årets første baklengsmål kom. Senere har prestasjonene og antall baklengsmål normalisert seg.
Så det finnes alltid feilmarginer. Men data fra flere sesonger, med flere skudd og flere redninger, gir oss en større grunn til å stole på statistikken. Vi må ha denne statistikken på våre egne spillere! Og også på spillere fra andre klubber. Det er ekstra viktig når vi for eksempel scouter på en ny spiller. Mer data gir mer sikkerhet! Det er kostbart å investere feil!
Og sammenligningen med de beste keeperne i vår Tippeliga viser følgende:
Tallene er klare, det reddes mye i Tippeligaen også, samtidig som det også slippes inn mål. Som normalt. Spillet er likt, i Norge som i de beste ligaene ute i den store verden. Men med noen få unntak ser vi at de lagene som vinner titler både slipper inn færrest mål og har keepere med høy redningsprosent! En suksessfaktor? Absolutt, og ingen tilfeldighet. Og slik har det alltid vært.
Hva ønsker vi?
Hva ønsker vi mest av våre keepere? Keepere som redder skudd, har rimelig kontroll når de blir satt under press, fanger noen høye innlegg foran målet, setter i gang spillet, men deltar ikke så mye offensivt og forbereder seg heller til at neste angrep skal komme? Eller ønsker vi keepere som kanskje ikke er fullt så gode defensivt men er fantastiske igangsettere med ballen i bena?
• Uansett, første prioritet er i hvert fall å avverge målsjanser og redde skudd!
Det mest interessante er dog å se på keeperens offensive bidrag. Og det er innenfor dette området det har vært størst utvikling de siste årene. Vi må være veldig bevisste på dette. Det er slutt på å spille med kun ti spillere offensivt, nå deltar alle spillerne i både angrepsspillet og forsvarsspillet. Norsk fotball og norske keepere må henge med i utviklingen. Nye trender blir fort utlignet av mottrekk. Keeperen er allerede integrert i de beste lagene sin angrepsoppbygging og jeg mener vi vil oppdage at keeperen vil bli en større del av lagenes angrepsspill i framtiden! Hvor gode er egentlig de beste i denne fasen nå?
Keeperen som pasningsspiller
Et av de store taktiske samtaleemnene etter Champions League 2015/16 var nettopp keepernes bidrag offensivt. Og ikke minst det høye antall involveringer og kvaliteten på pasningene de spilte.
Særlig fra Manuel Neuer og Andre Ter Stegen – to tyske keepere spillende på to pasningsorienterte lag, Bayern München og Barcelona.
Spillerne har hver for seg og på sine egne måter gitt nye referanser til målspillerrollen. I 16dels-finalen mot Arsenal misset Barcelonas Ter Stegen medspillere på kun TRE! av sine 67 pasninger, og alle disse tre var pasninger lenger enn 30 meter.
Kvartfinalen mellom Barcelona og Atletico Madrid viste også kontrastene i to forskjellige kampplaner og filosofi.
På Nou Camp misset Ter Stegen på kun ÉN! av sine 18 lange pasninger, og i bortekampen spilte han totalt 37 pasninger, 13 av dem over lang distanse. Alle til medspillere! I motsatt mål tvang Barcelonas kampplan Atletico Madrids keeper Jan Oblak til å spille lange pasninger. På Nou Camp var 30 av hans totalt 31 pasninger lange og bare halvparten traff en medspiller. I returkampen, på Atleticos hjemmebane, var 18 pasninger lange med en treffprosent på kun 44, sammenlignet med Ter Stegen i samme kampen med treffprosent på 100! Men Atletico Madrid gikk videre til semifinalen! Det viser også at det er flere veier til suksess.
Treffprosenten på pasningene økte fra 70 % i gruppespillet til 80 % i sluttspillet! Kanskje litt overraskende, da vi tror det mentale presset på spillerne er større i sluttspillkamper enn i et gruppespill. Men kanskje svaret ligger i at lagene med de beste keeperne gikk videre fra gruppespillet til sluttspillet? Og at de spillerne, selv under stort press, var i stand til å spille pasninger med kvalitet.
Vi ser at lang pasning gir minst suksess, mens sikkerheten på medium lange pasninger imponerer. Kravene til dagens keepere og morgendagens keepere er store. Tallene fra statistikkene lyver ikke her!
Kravene til den moderne keeperen øker med stor fart
EM 2016 viste at keeperne må være effektive allroundspillere for å konkurrere på toppnivå. Kravspesifikasjonen er i kontinuerlig endring. De fleste aksjoner er offensive. I EM var gjennomsnitt aksjoner for alle keepere 60 % med ballen i føttene, mens for Manuel Neuer var tallet hele 85%!
Den moderne keeperen av 2016 må ha offensive ferdigheter som matcher kravene til en hvilken som helst spiller. Å treffe medspillere i gode posisjoner slik at laget kan beholde ballen i ønskete og gunstige områder er viktig.
Derfor er det viktig å lese statistikk om forholdet mellom lange/medium/korte pasninger og antall treff! Og bruke det som utgangspunkt for kravene til keeperen! Men vi som trenere må også sette krav til oss selv og tilrettelegge for at disse kravene er mulige å oppnå! Fotballspillet er et lagspill. Det er hver enkelts suksess som i sum gir laget suksess!
Italias keeper Gianluigi Buffon var nummer seks på listen over flest spilte pasninger mot Spania og Tyskland og Lukasz Fabianski var den spilleren for Polen med fjerde flest pasninger mot Portugal. Gabor Kiraly hadde flere pasninger enn noen andre ungarske spillere i 3-3 kampen mot Portugal. Keeperne var målspillere!
Historie og utvikling
Det er interessant å se på historien som har ført oss mot målspiller-konseptet. Som mange andre ideer startet det med Johan Cruyff, Pep Guardiolas store inspirator. Cruyffs ideer om rom, spillernes posisjoner og bevegelser, samt pasningsspillet innen laget er kjent for å ha revolusjonert fotballen. Det er først nå vi ser den totale konsekvens av Rinus Michels «totaalvoetbal».
Da Cruyff påvirket Rinus Michels i VM 1974 til å velge Jan Jongbloed som keeper foran superkeeper Jan van Beveren så vi dette fenomenet for første gang. Cruyff mente at en keepers evne til å distribuere ballen hurtig og sikkert kunne være av større betydning for resultatet av en fotballkamp enn kun hans evne til å stoppe skudd. Da han startet sin trenerkarriere i Ajax viste han sin overbevisning mot målspillerkonseptet ved å velge Stanley Menzo som keeper.
Og keepertreneren som ble ansatt til å sette Cruyffs ideer ut i live var Frans Hoek. Hoeks velkjente metode har sitt utspring i hans relasjon med Cruyff. Hoek identifiserer keeperne i to kategorier, R-type og A-type. Den ene reagerer på situasjonene og den andre forutser situasjonene. Alle keepere er på en av sidene eller et sted imellom de to kategoriene. Selv om keepere i R kategorien, som reagerer på skudd, får størst mediaomtale, og inneholder en liste av berømte keepere som Gordon Banks, Dino Zoff og Oliver Kahn, er det A-type keeper de aller fleste trenere vil ha. Og som den moderne fotballen trenger.
Fungerer ikke uten målspilleren
For eksempel er Joe Hart en R-type keeper. Claudio Bravo er en A-type. Jeg konkluderer ikke at den ene er bedre enn den andre, men hvis treneren bestemmer seg for å spille en type fotball som for eksempel Pep Guardiola i Manchester City, trenger han en A-type keeper. Og i Bayern München trengte han en Manuel Neuer. Systemet funker ikke uten målspilleren. På toppnivå og i den type fotball inngås ikke kompromisser. Den riktige spilleren får plassen.
Bravo er definitivt en keeper for Pep Gardiola. Men er Claudio Bravo god nok for engelsk fotball? Uansett hva ekspertene mener, vi kan bare venne oss til Claudio Bravos spill, jo før jo heller. Forestillingen om at keeperen kun skal være en god skuddstopper og brukbar i feltarbeidet er over. Å vinne, og helst gjennom attraktivt offensivt spill, er den moderne fotballen. Bravo mistet ett innlegg som førte til mål i debuten i Pemier League, og han kunne laget straffespark.
De to situasjonene var ikke bra keeperspill, men det er det store bildet som gjelder. Og i det bildet ser vi distribusjon, vi finner den integrerte keeperen, MÅLSPILLEREN! Keeperen MÅ kunne SPILLE fotball! Framtiden krever hender OG føtter!
For å kunne oppnå optimale resultater i eget lags offensive spill er det nødvendig at keeperen skjønner spillet, at han har god fotballforståelse. Og at keeperen kan omsette valgene i handling slik at lagets spill blir effektivt, både defensivt og offensivt. Men spesielt vil keeperens
• vurderings-
• beslutnings- og
• handlingsevne
ha stor påvirkning for oppbyggingen av spillet offensivt. Dette kan ikke trenes isolert, men som en helhet sammen med laget! Keepertreningen skal utvikle keeperens evne til å ta de riktige valgene i forhold til lagets spillestil, taktikk og kampens primære målsetting, som er Å VINNE!
Dette krever spillertyper med en offensiv innstilling til spillet og med sterke mentale ferdigheter! Klarer Norge å utvikle en eller flere toppkeepere med disse kvalitetene vil flere unge følge etter.
SUKSESS SKAPER SUKSESS! Let’s do it!
