En hyllest til Bodø/Glimt

Celtic viste dog i den første kampen at de for tiden er bedre på ytre staffasje enn innhold. Det skal uansett ikke ta fra gultrøyene noen ting i 3-1 seieren på Parkhead. Spesielt når vi vet at Celtic er i sesong, og at de noen dager før Glimtkampen, hadde smadret byrival Rangers med 3-0.

Mye er sagt om hvorfor Bodø/Glimt har blitt Norges beste fotball lag. Trener Kjetil Knutsen skal selvsagt ha mesteparten av æren for dette sammen med Åsmund Bjørkan og Morten Kalvenes. Prosessen de gjør og har gjort rundt utviklingen av spillestilen er et fagarbeid på øverste hylle. Nye spillere som kommer til klubben, opplever høyere intensitet enn det de er vant til. I tillegg øves det hver eneste dag på samhandlingsmønstret med høy grad av kvalitet, krav og feedback. Kjetil, Morten og Åsmund har ikke funnet på alt dette selv. Som de fleste trenerne rundt omkring i verden, så stjeler de ideer som ravner. Det som de imidlertid gjør ekstremt godt, er at de klarer å legge sin egen «Glimttouch» på det hele.

Deres 4:3:3 er preget av et solid grunnspill, med høy grad av fleksibilitet. Dette gir seg utslag i at Bodø/Glimt sine sidebacker overlapper både på utsiden og innsiden. At vingene plutselig er spillbare sentralt i mellomrom. At spissen både kommer dypt og kan stikke inn bak motstanderens backrekke. At indreløperne i etablert angrep alltid er i nærheten av gode avslutningsrom. At frontrekken av og til kan by på individuelle maksaksjoner fra øverste hylle, der de scorer selv, eller setter opp hverandre uten hjelp fra resten av laget. I sum blir dette vanskelig å forsvare seg mot. Målene til Bodø/Glimt i Glasgow, gav oss smakebiter fra alt dette.

Spillerlogistikk

Imponerende er også arbeidet med og rundt spillerlogistikken. Det siste så man på tydelig vis i forrige uke da unggutten Elias Hagen med største selvfølgelighet styrte midtbanen i «Patrick Berg» rollen. Oslo-gutten har vokst seg rett inn i denne posisjonen av flere grunner:
• Han er en fotballklok spiller som er opplæringsdyktig.
• Han har vært tålmodig og utviklingsorientert.
• Han har fått observert Patrick Berg på nært hold både i trening og kamp over en lengre periode, og dermed fått mesterlære hver eneste dag.
• Han har fått tid og ro til å forbedre seg inn i rollen, med rett matching og coaching fra trenerne.

En annen som har kommet inn i laget er venstrebacken Brice Wembangomo. Han har allerede erstattet Fredrik Bjørkan på imponerende vis. Hvorfor han har blitt hentet til Glimt, er sikkert fordi han stoppet alle forsøkene som både Amor Layouni og Jens Petter Hauge prøvde på i sin tid som Bodø/Glimt vinger mot nettopp Brice og Sandefjord. Mot Celtic, briljerte han også med mot og løpskraft offensivt. Noe som ga Celtic tidvise problemer defensivt.

Å få Erik Botheim gratis, for så å selge han 6 måneder etter for en stor sekk med penger vitner om teft (og litt flaks). At de i tillegg henter Runar Espejord som erstatter kan vise seg å være enn mer genialt. Tromsøgutten har etter min mening vært en av Norges største spisstalenter i mange år. Problemet har vært skader, samt en for dårlig egeninnsats med å få ut maksimalt av talentet sitt. Jeg tror at det å gå til Bodø/Glimt vil gjøre at han nå endelig forstår hva som må til. I dette miljøet er det ingen som våger annet enn å løpe mest, trene best, sove ordentlig og spise riktig mat. Jeg tror at Runar Espejord blir en del av denne kulturen rimelig raskt. 1-0 målet hans mot Celtic, viser at han allerede er på god vei.

Når man gjør suksess, kommer større aktører og kjøper de beste spillerne. Erik Botheim, Patrick Berg og Fredrik Bjørkan reiste til større klubber etter fjorårets sesong. Slik er fotballens tyngdelover. Derfor var det viktig at man har klart å beholde resten av denne samspilte troppen. Dette gjør at Brice, Elias og Runar har fått en lettere reise inn i Bodø/Glimts offensive og defensive konsept. Det viste med all tydelighet de 3 nykommernes prestasjoner på Celtic park. Man er aldri god alene. Man er alltid god eller dårlig sammen med noen.

Litt tilbakeblikk

Dette viser også styrken av å ha en klar spillestil som ligger fast. Bodø/Glimt sitt DNA, har vært mer eller mindre tilstede siden 1973/74. Da kom Harald Berg hjem til Norge fra ADO den Haag og innførte 4:3:3. I Holland hadde han den Tsjekkoslovakiske mestertreneren Vaclav Jezek, som lærte han alt om dette systemet. Samme trener tok som kjent EM-gull med Tsjekkoslovakia i 1976

Denne formasjonen har preget Glimt i alle år, og vært klubbens signum. I perioder har det både vært nedrykk, økonomiske problemer og ørkenvandring på tabellen. Men, klubben har aldri «køddet» med måten de vil spille fotball på.

Samtidig er det et grunnarbeid som er gjort mange år tilbake i tid, som man i dag kan innkassere gevinsten av. I 2009 var jo klubben mer eller mindre konkurs, og det ble en del år med til dels store utfordringer. I 2016 rykket man sågar ned i OBOS-ligaen, før man var tilbake med en 11. plass i eliteserien 2018.
Derfor er det også på sin plass at alle glimtsupportere passer på å hylle jobben som har blitt gjort av «laget bak laget» de siste 10 årene

Laget bak laget, av og med fotballfolk

Laget bak laget jobben startet etter min mening med Ørjan Berg og Øyvind Iversens inntog i klubben. Begge er «footballers», som er mer opptatt av å virke enn å synes. De la en klar plan for ungdomssatsningen med påfølgende konsekvenser for A-lagets spillerlogistikk. Lønnede trenere i utviklingsavdelingen ble det første som ble innført, sammen med en klar skoleringsplan for utvikling av neste generasjon Bodø/Glimt spillere. En klar strategi /gul tråd ble satt for hvordan det skulle jobbes fra 12 år og opp til A-laget. Denne strategien har blitt fulgt til punkt og prikke, selv om klubben i denne perioden også rykket ned til OBOS-ligaen.
I denne prosessen har det også blitt gjort et strålende innovasjonsarbeid med hensyn til utvikling av framtidens rollekrav i fotball. Utviklingsavdelingen så ikke bakover, men framover da de la fagplanen for hvordan nye spillere skulle formes. Et eksempel på dette er de klassiske Bodø/Glimt vingene som f.eks Ove Andreassen, Mini, Åsmund Bjørkan og Trond Olsen. Alle med enorme egenskaper til å stikke inn i bakrom med høy fart, men ikke alltid med det beste tekniske ferdighets repertoaret. Glimts satte en målsetting med å kunne selge spillere til Europa. For å klare det, måtte man i tillegg til fart, også utvikle en helt annen meny med ferdigheter. Dermed ble aktivitetene i treningsprosessen satt sammen med utfordringer som var tilpasset framtidens krav til spillet. Spillere som Andreas Schjelderup (Som dessverre er i Danmark), Håkon Evjen, Jens Petter Hauge, Patrick Berg og Fredrik Bjørkan er gode eksempler på dette.

Evolusjonen kunne heller ikke ha skjedd uten at gode klubbfolk med stor fotballkunnskap er å finne overalt på Aspmyra. I starten av reisen var Bjørn Tore Hansen daglig leder og så til at klubben holdt seg i grønn økonomisk sone. Mannen med 300 A-kamper fikk også malt kafferommet i grønt, slik at alle i klubben til enhver tid ble påmint om viktigheten av å ha orden i de økonomiske sysakene

Ørjan Berg og Øyvind Iversen var arkitektene bak utviklingsavdelingen. I den avdelingen har klubblegender som Jan Erik Bjerk, Cato Hansen, Stig Johansen, Tom Kåre Staurvik m.fl, bidratt til kvalitet i det daglige arbeidet på treningsfeltet. I tillegg til at man har produsert egne spillere, har man også nådd målet med å gjøre dem så konkurransedyktige at større klubber i Europa har kjøpt dem. Dette gir penger i kassen, samt et renommé som gjør at andre unge spillere vil komme til klubben. Det siste blir også enklere ved at Bodø/Glimt til stadighet har reist ut med sine trenere til holmer og skjær i hele Nordland. Der har de misjonert for klubben sin, på en måte som har gjort at unge talentfulle nordlendinger vil til Bodø for å bli gode i fotball.

Hvem er da de øvrige i «Laget bak laget»

Gode styreformenn har også vært viktige. Dagens styreformann Inge Henning Andersen var en treg midtstopper, men han hadde også den gang en meget god fotball forståelse. Denne forståelsen har han brukt til å la andre fotball folk få gjøre det de er best til uten for mye innblanding.

Daglig leder Frode Thomassen er selv utdannet topptrener i fotball, og har vært trener selv. Dette gir han en helt annen forståelse av mekanismene i en fotballklubb, enn de fleste andre klubb ledere i Norge. Ørjan Berg som leder for ungdomsavdelingen trenger ingen nærmere presentasjon. Han kan fotball. Hans bror Runar Berg er en mester til å bygge relasjoner i sin rolle som markedsmann. Han trenger heller ingen nærmere presentasjon som fotballspiller.

Når det kommer inn nye spillere, blir de tatt imot av Håvard Sakariassen. Han har selvsagt spilt på Bodø/Glimt, men også i andre klubber. Dette har gitt han erfaring om hva en spiller må ha av hjelp og trygghet når de flytter til en ny by. Om ikke spillerne trives utenfor banen, så presterer de ikke på banen. Så å si alle nye spillere som kommer til klubben, sier at de har trivdes fra dag en.
Videre har keepertrener Jonas Ueland Kolstad gjennom mange år sett til at alle keeperne blomstrer og blir bedre når de kommer til byen. (før han gjorde Tor Arne Aga samme jobben)

Materialforvalter Tor Karlsen har endelig fått oppleve å se laget i sitt hjerte spille europeisk fotball. Det siste er så fortjent. Jeg har sikkert glemt noen på veien, men de vet uansett hvem de er.

I morgen kan altså en ny barriere brytes. Nordlendingene har skotske fotballmillionærer på gaffelen, og er kun 90 minutter unna nye eventyr. Vi håper at Mental trener Bjørn Mannsverk, har fått spillerne inn i rette tankebaner til i morgen. Ett av suksesskriteriene har jo vært at man er flinke til å tenke prestasjon før resultat. Vi krysser alt vi har for at skottene blir sendt hjem over Nordsjøen med tap i morgen kveld. Det vil i så fall bli den største prestasjonen noensinne av et nord-norsk fotball lag.