- Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 2/2021
Å sparke seg sjøl høres vrient ut i teorien, og er ikke enklere i praksis. Men, som Quinn sselv påpeker:
– Du vet på en måte når du ikke passer til å være manager. Jeg kjente allerede etter noen minutter i kampen mot Bury at dette er ikke noe for meg.
Det var Quinns femte og nest siste kamp som Sunderland-manager. Tapet på Gigg Lane mot vertene fra fjerde nivå var dråpen for Quinns korte karriere som manager. Uka etter var Roy Keane på plass som erstatter.
Denne innledende historien er et godt eksempel på hvor brutalt manager- og trenerlivet kan være. Hvor tøft presset er. Hvor hardt det blåser på toppene.
Historiene er mange. Også om de som bukker under, og får ulike problemer. Lyset brennes i begge ender, nattesøvnen forsvinner. Mange tyr til alkohol og tenker at det vil roe kreppen. Psykiske problemer og utbrenthet er vanlig.
55 managere ut fra 92 klubber
Derek Adams forlot 3. juni sin jobb som manager for Morecambe etter 574 dager. Han ble den 55. og foreløpig siste manageren som av ulike grunner – frivillig eller ufrivillig – avsluttet sin jobb i en av de 92 klubbene i de fire øverste divisjonene i England i løpet av sesongen 2020/21.
Tall fra 2015 viser at gjennomsnittlig levetid i jobben for en manager på de fire øverste nivåene i England er 1,23 år. Det er ikke blitt bedre etter det, og aller tøffest er det på nivå 2, i Championship.
Statistikken lyver ikke. Den er brutal. Og snakker sitt tydelige språk.
Tall er tall. Det er mennesker bak dem, og historiene de forteller, gjør enda sterkere inntrykk. De som satser på en trenerkarriere, må være forberedt på det meste. Men er de det?
– Jeg kan ikke holde på med dette lenger, sa Sheffield United-manager Chris Wilder høyt til seg selv etter at Sander Berges klubb hadde tapt 0-2 mot Crystal Palace og med det ikke vunnet en eneste en av sine første Premier League-kamper i sesongen som nettopp er avsluttet.
Et par måneder senere måtte han forlate jobben og ble enda et tall i statistikken.
GALSKAP: – Jeg kan ikke holde på med dette her lenger, sa Chris Wilder høyt til seg selv da Sheffield United hadde gått 17 kamper uten seier i starten av den nettopp avsluttede Premier League-sesongen. Et par måned senere var Wilder uten jobb, men Sheffield United rykket ned likevel. Foto: NTB
Ga seg for godt
Wilder kommer helt sikkert tilbake. En som ikke gjør det er Ricky Sbragia, som takket for seg et stykke ut i en 18-måneders kontrakt med Sunderland, til tross for at han berget laget fra nedrykk fra Premier League i 2008/09-sesongen.
Samtalen med manageren etter siste seriekamp tok en uventet retning for styreleder Niall Quinn.
– Jeg skal starte denne samtalen. Jeg har fått nok. Dette er ikke noe for meg. Så før du gir meg sparken, går jeg frivillig.
Quinn hadde absolutt ingen intensjon om å sparke sin mann, men Sbragia – med fortid blant annet som junior- og reservelagstrener i Manchester United og som assistent i Bolton og Sunderland – hadde tatt sitt valg. Han var ferdig. For godt. Jobben sendte ham altfor langt ut av komfortsonen.
– Jeg vet ikke hvordan folk fikk tak i telefonnummeret mitt, men med en gang jeg tok over jobben fikk jeg 168 telefoner. Fra folk som spurte meg om spillere, agenter som hadde verdens beste spillere tilgjengelig, sier Sbragia til The Athletic.
– Det er altoppslukende. Du tar det med deg hjem. Du har ikke noe sosialt liv. Du vil bare koble av fra fotballen en time. Men du kan ikke. Du kan bare ikke gjøre det, sier han.
KOM ALDRI TILBAKE: Ricky Sbragia reddet Sunderland fra nedrykk, men trakk seg fra managerjobben og kom aldri tilbake som manager. Foto: NTB
Seks av ti får bare én sjanse
En av bransjens mest erfarne trenere, den tidligere italienske landslagssjefen Cesare Prandelli (63), sa det slik da han forlot jobben i Serie A-klubbe Fiorentina i mars.
– Det var som en mørk sky utviklet seg inni meg. En følelse av dyp nød som hindrer meg fra å være den jeg virkelig er.
Da er det ikke til å undres over at den engelske trenerforeningen – League Managers Assosication (LMA) – tilbyr sine medlemmer en årlig helsesjekk og konfidensiell tilgang til et team av psykiatere og kliniske psykologer 365 dager i året.
LMAs egen statistikk forteller at siden starten 2012/13-sesongen har 59 prosent av «debuterende» managere ikke fått seg ny jobb på de fire øverste nivåene i England eller på tilsvarende nivåer i utlandet.
Med andre ord: Seks av ti managere får bare én sjanse. Mislykkes de, er det over.
– Den fysiske og mentale helsen til våre medlemmer er av aller største betydning for LMA, sier administrerende direktør i LMA, Richard Bevan, til The Athletic.
– Et hvert tegn på utbrenthet som kan føre til alvorlige helseproblemer, bør tas tak i umiddelbart av den enkelte, arbeidsgiver og LMA, sier Bevan.
Mørk brønn
The Athletic har snakket med mange managere, flere av dem både rutinerte og profilerte.
En av dem er Brian McDermott (59), som snakker om hvordan han begynte å «medisinere» seg selv etter opplevelsen av å falle ned i mørk brønn da Reading tapte playoff-finalen om opprykk til Premier League mot Swansea for noen år siden.
– Følelsen av lettelse når det er 1-0 og fløyta går, og følelsen av tomhet når det er 0-1 i stedet, og du vet at helgen og de neste dagene fram til neste kamp er ødelagt. Du vet ikke hvordan det er før du har stått i det, sier McDermott.
Selv har han ledet ulike klubber som manager i over 450 kamper. 2-4-tapet mot Swansea er en av hans verste opplevelser. Et tap han tok personlig. Følelsen av å ha skuffet så mange på et fullsatt Wembley ble overveldende.
– Alkohol ble en måte å håndtere det på, sier han.
– Jeg pleide å drikke etter kamper. Mange managere gjør det. Jeg kan ikke snakke for andre, men etter en tapt kamp var det ofte slik at «nå trenger jeg en drink», fordi det gjorde vondt. Du kjenner deg selv, du tar en drink og «medisinerer» deg selv på en måte. Det er ikke en bra ting. Og etter den Wembley-finalen gikk jeg over den røde streken, sier McDermott til The Athletic.
Etterpå har han tatt et oppgjør med seg selv, og ikke rørt alkohol på seks år.
ALKOHOL: Alkohol ble en måte å håndtere presset på for Brian McDermott. – Jeg pleide å drikke etter kamper. Mange managere gjør det. Jeg kan ikke snakke for andre, men etter en tapt kamp var det ofte at «nå trenger jeg en drink», fordi det gjorde vondt. Du kjenner deg selv, du tar en drink og «medisinerer» deg selv på en måte, sier han. Foto: NTB
Skjulte problemene
Men før han kom så langt, fortsatte McDermott jobben sin i Reading. Med en ambisjon å slå tilbake. Noe han klarte. Reading vant Championship og rykket opp til Premier League den påfølgende sesongen. McDermott ble hyllet, men kjente bare på lettelse, ingen ekte glede.
– Jeg slet. Men spør du folk jeg hadde rundt meg på den tida, tror jeg ikke de merket det. Jeg kjørte inn på jobb, og sa til meg selv: Kom igjen!
Han tok en dag om gangen, en trening om gangen.
– Det var ganske mørkt på den tida. Jeg tenkte det var normalt, at det var slik det skulle være om du tapte en viktig kamp, og at det på et eller annet tidspunkt blir OK.
Kanskje ville et opprykk og det å bli Premier League-manager fikse alt.
– Slik var ikke min historie, sier McDermott.
– Jeg var glad for opprykket på vegne av spillerne og supporterne. For egen del følte jeg det aldri sånn. Det var ikke euforisk. Det var bare lettelse.
Ricky Sbragias historie fra Sunderland ligner på mange måter på det McDermott forteller. En hjemmekamp mot Tottenham i mars 2009 ble på mange måter definerende. Sunderland tok ledelsen etter tre minutter. En ledelse de kjempet desperat for å holde på, bare for å oppleve at Robbie Keane utlignet for Spurs i kampens siste minutt – på en kontring etter en Sunderland-conrer.
Det var vanskelige å akseptere for manageren.
– Jeg tenkte at jeg kan ikke gå gjennom dette igjen. Jeg grudde meg foran de seks neste kampene, forteller han.
Han tenkte på ansvaret. Han tenkte på konsekvensene. Hvis Sunderland rykket ned ville 30 prosent av de ansatte i klubben miste jobben. Det ville vært hans ansvar.
– Det kom til et punkt hvor jeg tenkte at dette er absolutt galskap. Helsen min led, jeg var mentalt sliten og fysisk knust. Det lå en tung bør på skuldrene mine. Jeg drakk mye, men ikke for mye. Jeg ble assosial hjemme, litt fjern. Jeg hadde aldri vært slik som trener.
Verdens tøffeste show
Niall Quinn har sett mange managere opp gjennom årene, som har blitt utbrente og helt utslitte av jobben.
– Det er verdens tøffeste show, sier han til The Athletic.
– Ingen så verre ut enn Sir Alex Ferguson i hans tidlige år. Ser du tilbake på det nå, ser du nervøsitet, sinne og frustrasjon. For hele verden så det ut som han var helt ute. Men han snudde det, og jeg trekker alltid fram det.
– Men siden den gang har trykkokeren blitt 100 ganger varmere. Presset er utrolig. Mediene er intense, nettet bare forsterker det. Det er ingen steder å gjemme seg. Du vier livet ditt til dette. Er du god, går det greit. Men om du sliter, og stjernen din falmer, er det et grusomt sted å være. Det er derfor TV er den beste kirkegården for fotballfolk – du kan våkne til liv igjen, nyte livet og se fotball på en annen måte.
Rotløs tilværelse
NOMADE: – Når ungene dine har gått på seks eller sju skoler, når du har flyttet til et nytt hus hvert eneste år, og ikke slått rot noe sted, stiller du deg spørsmålet hvorfor gjør jeg dette, sier Garry Monk. Foto: NTB
Garry Monk (42) har også en historie å fortelle. Han mistet jobben i Sheffield Wednesday i november. Bare for å se at etterfølgeren Tony Pulis varte i litt over en måned.
– Det er ikke det at du er glad for å få sparken, sier Monk.
– Men det er en slags lettelse. Jeg trenger ikke å våkne i morgen og tenke på at jeg må ut og overbevise 50-60 personer om at å jobbe hardt er det beste de kan gjøre.
Etter å ledet Swansea til sin beste Premier League-plassering våren 2015 har han levd litt av en nomade-tilværelse, som manager i Leeds (én sesong), Middlesbrough (6 mnd.), Birmingham (15 mnd.) og Sheffield Wednesday (14 mnd.).
Sammen med kona Lexi og deres tre barn har han flyttet ustanselig rundt i England.
– Når ungene dine har gått på seks eller sju skoler, når du har flyttet til et nytt hus hvert eneste år, og ikke slått rot noe sted, stiller du deg spørsmålet hvorfor gjør jeg dette?
– Men det er som noe dypt inne i deg drar tilbake til det. At det er noe jeg vil bevise. Jeg var heldig og rykket opp som spiller. Jeg vil gjerne smake på det som trener også. Jeg har fotball i blodet, og jeg elsker det. Det er livet mitt. Så kan man spørre seg om det er verdt prisen, sier Monk.
Én av fire opplever høy utmattelse
UTBRENTHET: Marte Bentzen har skrevet doktorgradsavhandling om utbrenthet blant trenere i toppidretten. Foto: NIHHer hjemme har førsteamanuensis Marte Bentzen ved Norges idrettshøgskole skrevet doktorgradsavhandling om utbrenthet blant trenere i toppidretten.
– Ett vesentlig funn er at så mange som én av fire trenere opplever høy grad av utmattelse (en viktig dimensjon av utbrenthet) mot slutten av konkurransesesongen. Dette er høye tall som både idrettsorganisasjoner og trenerutdanninger må ta tak i om vi ønsker at gode trenere skal fungere i trenerjobben over tid, sa Bentzen til nih.no da avhandlingen ble presentert.
Hun understreker at utbrenthet handler om mer enn å bare være sliten.
– Utbrenthet er et arbeidsrelatert syndrom som utvikler seg over tid. Tilstanden kjennetegnes ved høy grad av utmattelse, økende grad av kynisme, og reduserte prestasjoner i jobben sin som trener. Trenere i en utbrenthetsprosess vil oppleve negative symptomer både fysisk og psykisk. Dette er en påkjenning for trenerne selv, men vil også gi negative utslag både for utøverne de jobber med og for organisasjonen de jobber i.
For topptrenere er det personlige engasjementet for idretten en viktig drivkraft; jobben er både hobby, profesjon og lidenskap. Faren er at det kan bli vanskelig for trenerne å restituere seg. Mens andre kan koble av fra stort arbeidspress ved å gå på trening, blir dette knapt noe avbrekk for en topptrener.
Samtidig viste Bentzens resultater at utøvernes prestasjoner ikke ser ut til å påvirke eventuell utbrenthet.
– Studiene viser ingen statistisk sammenheng mellom dårlig resultatoppnåelse og utmattelse hos trenerne. Et interessant funn i en av de kvalitative studiene viser at trenere som oppnår internasjonale gode resultater også blir utbrent. Det er viktig å presisere at suksess i form av gode resultater ikke nødvendigvis er det samme som høy grad av velvære hos treneren, sier Bentzen.
Tema i trenerutdanningen
Bentzen kommer med flere anbefalinger i kjølvannet av sin doktorgradsavhandling:
- Trenere trenger økt kunnskap om organisering av egen arbeidstid, avgrensinger og hvordan de kan opprettholde en sunn balanse mellom jobb og privatliv. Mange trenger også mer bevissthet om hvordan de selv kan og bør ivareta egen helse og energinivå gjennom nødvendig restitusjon.
- Trenerutdanninger bør i større grad forberede kommende trenere på de organisasjonsmessige og administrative delene av trenerjobben. De bør få kompetanse i beslutningstaking, konflikthåndtering, ansvarsdelegering og hvordan idrettsorganisasjonene fungerer som arbeidsplass.
– Vi tar dette på alvor
SENTRALT: Tematikken rundt press og utbrenthet blant topptrenere blir sentralt i NFFs trenerutdanning fremover, lover seksjonsleder for topptrenerutdanning i NFF, Per-Mathias Høgmo. Foto: NTB
Per-Mathis Høgmo var da artikkelen ble skrevet sjef for topptrenerutdanningen i Norges Fotballforbund, og understreker at utfordringen knyttet til press og utbrenthet i høyeste grad tas på alvor av NFF, også som en del av trenerutdanningen – spesielt på UEFA PRO-lisens.
– Vi tar det på alvor. Både inn i utdanningene, men også i arbeidet vårt inn mot andre organisasjoner som Norsk Toppfotball og Norsk Fotballtrenerforening. Det er et bredt spekter som griper inn i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og inkluderer ting som kontraktsforhold, arbeidsforhold, oppsigelse og flere andre ting.
– Med tanke på utdanningen er det viktig med fokus på dette for å ivareta et bærekraftig trenervirke. Det handler om å forberede trenerne på jobben de utdanner seg til, skaffe dem kompetanse og forberede dem på treneryrkets mangfoldighet, sier Høgmo.
Utvikle robushet
Høgmo mener mye handler om at NFF gjennom topptrenerutdanningen må vektlegge å utvikle den robustheten som trengs for å stå i disse krevende jobbene.
– Mental bevissthet og styrke er avgjørende. Jeg tror etterhvert det også er lurt å ha et godt fysisk grunnlag.
NFFs trenersjef tror også det er en god strategi for topptrenere å ha gode samtalepartnere rundt seg i hverdagen.
– Vi ser en tendens til at flere har gode støttespillere rundt seg til daglig. Det kan være noen i trenerteamet eller noen helt på utsida, heller begge deler. Det kan variere, men det er uansett lurt.
– Jeg tror også det er avgjørende at du også som trener har evnen til å restituere og hente ny energi. Som spillerne, trenger treneren å hvile ut litt mellom slagene for å sikre kraft i sine møter med spillerne og støtteapparatet.
Høgmo understreker derfor betydningen av arenamodellen – en helthetlig inngang til jobben, med en godt sammensatt totalsituasjon.
Altoppslukende
– Kan det være at trenerne er så opptatt av å legge til rette for spillerne, av utvikling og resultater, at de glemmer seg selv oppe i det hele?
– Ja. Jeg har opplevd det sjøl og sett flere eksempler på det. Jobben er altoppslukende. Det er 24/7 og det er lett å bli for ivrig. Derfor er der avgjørende å ta seg pauser. Og vi ser at noen trenere tar seg et friår for å fylle på. Samtidig er det en gledelig utvikling at det er blitt større trenerteam i toppklubbene. Topptrenerrollen har historisk sett vært ganske ensom. Nå blir ansvar og oppgaver fordelt på et større team. Det endrer også rollen litt. Lederaspektet blir enda mer framtredende – evnen til å lede og koordinere får større betydning.
Sentralt i utdanningen
NFF er i sluttfasen med en revidering av hele trenerutdanningsstigen. Per-Mathias Høgmo forteller at dette er et område som vil få en viktig plass, spesielt i UEFA PRO-lisens utdanningen.
– Vi skal selvfølgelig ha fokus på problematikken. Teoretisk naturligvis, men først og fremst i praksis, gjennom case-studier hvor vi får inn erfarne trenere til å snakke om temaet. På den måten blir tematikken en sentral del av kurset, sier Per-Mathias Høgmo.
Kilder: The Athletic, thesackrace.com, Sky Sports, Transfermarkt, Marte Bentzen, doktorgradsavhandling om utbrenthet blant topptrenere i idrett, League Managers Association
