Det motsatte er selvsagt når man handler umoralsk, da bryter man bevisst med normene for hva som er annerkjent som moralske. Det er ikke ofte, men det skjer at vi som trenere står frem som umoralske. Derfor kan det være på sin plass og se litt på hva som legges i dette med å ha sin egen moralfilosofi.
Kampmoral/moralfilosofi
En definisjon kan være:
«Å ha en god moral innbærer også å ha etiske normer som verdier og holdninger som blir aksptert gjennom praktiske handlinger» (wikipedia).
Fotball er en lagidrett og en kampsport. Derfor er det viktig at trenere har sin egen moralfilosofi, men hva innebærer det?
Ser en på hva moral er generelt så handler det om å vise god kampånd og medmenneskelighet i utøvelsen av trenerrollen. Gjennom sin moralfilosofi vil treneren også påvirke sine spillere når det gjelder kampmoral og lagånd både før, under og etter kamp. Ja, det hender sågar at at spillere drar på seg helt unødvendige røde kort også når kampen er over.
Kubbens moralfilosofi
Alle klubber er pålagt å ha sin egen moralfilosofi, som handler om klubbens verdigrunnlag og som hele klubben må forholde seg til. Det omhandler klubbens identitet, målsettinger selv i utfordrende situasjoner og brudd på regler. Dette kan være relatert til avsetting av trenere på grunn av dårlige resultater. Da er det viktig at klubbstyret er tro mot sin egen moralfilosofi og verdigrunnlag.
Det samme gjelder for treneren, som bør fremstå som selvsikker, positiv, disiplinært, aldri gi opp, og være villig til gjøre sin oppgave på best mulig måte selv når han er ute i «hardt vær». Treneren må fremstå og vise «kampmoral» som gir spillerne trua på at man vil lykkes. Her må klubben i samme grad stå lojalt bak sin trener på samme måte.
Det motsatte er selvsagt at trener og klubb går inn i en konflikt, skylder på hverandre, med usaklige kommentarer i media osv.
Moralfilosofien ble virkelig satt på prøve både hos klubb og trener da Kåre Ingebrigsten mistet trenerjobben i Rosenborg, noe som endte med rettsak i januar 2019. Men det skjer ogsså i barne- og ungdomsfotballen, hvor det oppstår brudd på verdigrunnlaget mellom trenere og foreldregrupper, eller mellom trener og klubb.
I et tilfelle i Nord-Norge endte konflikten mellom foreldregruppe og trener/klubb at et helt lag gikk i oppløsning og treneren fikk sparken. En tilsvarende epsisode på Østlandet endte med at treneren måtte gi seg etter krangel med foreldre det endte med at dommeren blåste av kampen for sjuåringer.
Det må vel innskytes at moralfilosfien må gjelde begge veier, men det er trist at det ofte går utover treneren. Det har blitt en bedring etter at NFF har innført en foreldrefri sone rundt trener/spillebenkene.
MORALFILOSOFI: alle trenere bør lage sitt eget "tankekart" for å forme sitt verdigrunnlag: Tankekart: Reidar Schjei
Bryte ned motstander
Dette er også helt vanlig for fotballtrenere å utforde sin egen moralfilosfi når man ønsker å bryte ned motstanderlagets kampånd i forkant av en viktig kamp. Ofte nevnt som «psykologisk krigføring».
Å benytte seg av psykologisk stikk i forkant av slike oppgjør er noe en treneren bør vurderer det opp mot sin moralfilosofi. Hva er hensikten, hvordan ønsker en å fremstå, hvordan kan en trigge motstander, kan det slå tilbake på en selv, hvilke grenser skal man sette, hvilke konsekvenser vil det få?
Et eksempel på dette var da Danmark skulle møte Frankrike i VM i Russland i 2018. Åge Hareide la da inn et «stikk» som skapte store bølger i Frankrike med følgende kommentar:
– Jeg vil bli forbannet om vi ikke skaper problemer for det laget, som ærlig talt ikke er noe særlig.
Vi legger til at kampen endte 0-0 og litt overaskende gikk Danmark videre i VM. Om dette kan tilskrives at Åge lyktes i sitt fremstøt mot Frankrike er ikke sagt, men hadde de tapt ville nok fransk presse utnyttet det motsatt vei.
I dag går det ofte en «kule varmt» mellom Jürgen Klopp og Pep Guardiola. heller ikke Ståle Solbakken har unngått å gi Pep en salve etter kamp. Vi husker også klasikeren fra Nils Arne «Herre va itj fotball. Herre va rævvafotball», rettet mot Åge Hareide og Molde. Men Nils Arne Eggen ringte til Åge Hareide og beklaget sine uttalelser om «rævvafotball» allerede samme dag.
Det positive er at man står frem og ber om unnskyldning etterpå, det sier litt om verdigrunnlaget , men noe kunne kanskje vært unngått i kampen hete.
En etisk og moralsk veiviser
Under gjennomføring av Diplomtrenerutdanningen NIF/Olympiatoppen ble vi pålagt å utarbeide vår egen «etiske moralske veiviser». Dette var en oppgave som skapte bevistgjøring av hva etikk og moral innebærer i trenerollen.
I følge wikipedia brukes ordet moral (moralis latin) om de normer, verdier og holdninger som hevdes og/eller praktiseres av enkeltmennesker eller grupper.
Moral kan også brukes i betydningen entusiasme, utholdenhet, mot og vilje, for eksempel i sammensetningen kampmoral. Etikk og moral kan sanmendras til hva som er riktig eller galt, hva er «skikk og bruk», og utøve det i praksis. Det motsatte er å opptre «umoralsk»
Oppsummering med anbefaling
Alle trenere må ha sin egen moralfilosofi og verdigrunnlag. Det omtales ofte som «gode verdier», som forteller noe om trenerens ønskede adferd og handlemåter i møte med ulike mennesker i trenerrollen. De aller beste utøver dette langt utover sin arena med spillere og innad i klubben. De berører alle de har omgang med, supportere, media, ja, nasjonen eller sågar verden rundt seg.
Dette er en meget viktig del av trenerens hverdag på alle nivå, fra barnefotballen til toppfotballen. Har treneren en god moralfilosofi vil dette også påvirke spillerne i å utøve sine verdier.
Men det er toppfotballen som er mest i medias søkelys og får de største overskriftene når man «tramper i klaveret»
Kankje noe å vurdere å gi enda større fokus i trenerutdanning spesielt på de høyeste UEFA- nivåene, tilsvarende Topptrenerutdanninger NIF/Olmpiatoppen?
- Les også: Mennesket i trenerrollen
