Min barndoms fotballkeeperhelt Kaare «Poy» Aasgaard, Åssiden IF kunne dette: En A-landskamp, elleve på benken, fem B-landskamper og en juniorlandskamp. Men viktigere for oss: 728 A-kamper for Åssiden IF. Debut i 1949 som 14-åring og siste bokførte i 1974. Han bytta aldri klubb, aldri keepergenser, aldri keeperlue. Egentlig skulle vi blitt keepere. Hele gjengen. For det var han vi så på.
Han slang seg nesten aldri. Selvsagt da´n måtte. Eller når´n skulle vise oss noen kunster. Men han var best til å stå eller vente ut avslutter. La han som kom aleine få skjelven. Og Poy var aldri i lufta da skuddet gikk. Det er alt for mange keepere i dag. I lufta når skuddet går.
Det er dumt. For da må jo keeper´n ned igjen for å aksjonere. Det tar tid. Og tid er det dårlig med – i sånne situasjoner.
Jeg lærte mer om dette som spiss – sjøl. Vi hadde to gode keepere. Begge i toppklassen. Han ene fikk over 200 kamper i Toppdivisjonen. Han andre blei. Han heter Per. Han var bedre. Men lat. Kom jeg aleine med han – på trening – viste du det blei trøbbel. Han venta meg ut. Han andre kunne jeg vente ut. Han trakk alltid først. Og da blei det plass. Til å sette ballen der den skal: I målet.
Søndag så jeg en fotballkamp. Tottenham mot Manchester United. Da tenkte jeg på Poy. Og Per. Da jeg så David de Gea. Han sto. Han venta ut. Til spissen «trakk». Og avgjorde kampen.
I tillegg: David de Gea har en annen ferdighet. Han bruker beina på nærskudd. Da slipper han å måtte komme ned med hele kroppen. For å redde med henda. Han har jo reine den svenske hockeylegenden Leif «Honken» Holmquist sine beinparader.
Han må ha en klok keepertrener. De Gea slipper tydeligvis alle de vanvittig mange sirkusøvelsene svært mange keepere må holde på med på treninga. Der de er i lufta, står med ryggen til, eller ligger nede – når skuddet går.
Nå skal en keeper være sprek, rask, dristig, gal, ja: Modig. En topp keeper er den sprekeste i laget. Da må akrobatikk, styrke og spenst til. Vektbua og gymmen skal være en keepers tredje hjem. Som mer enn attåtnæring.
MEN å øve på å være klok i spillsituasjonene er alltid pri 1 i treningsarbeidet.
Kunsten å stå stille i fotball er undervurdert. Særlig for keeper´n. Åsså for andre. La andre være ballwatchere. Stå stille, drøy, eller ta et skritt tilbake – for så…
Men det har jeg skrevet om før. Ikke sant Steffen! Ikke sant Ole Gunnar!
Gratulerer med seier´n – forresten.
